Vinteren 1999 fikk skolen tilbake nordlandsbåten Agronomen etter en omfattende renovering. I løpet av våren ble båten malt og satt i opprinnelig stand av ansatte og elever.
Under en høytidlig sermoni i juni ble båten (ny) døpt. Alle skolens ansatte og elever var tilstede. Kirsten Nilsen var jordmor og døpte båten i reint sjøvann.
At Agronomen måtte gjennom en omfattende renovering hadde sin årsak i vanskjøtsel gjennom flere tiår. I tillegg til at båten allerede hadde skader ble den oppbevart i et falleferdig naust, og lå i vøta mange måneder i året. Resultatet var at nagler rustet opp og bord råtnet.
I tillegg til at Agronomen ble restaurert ble også det opprinnelige naustet bygd opp igjen og huser i dag båten.
Som båtens ivrigste entusiast holdt Brynjulf Edvardsen en tale i forbindelse med dåpen. Denne er gjengitt nedenfor og gir et bilde av Agronomens historie.
Litt om båttypen
Norlandsbåt er en felles betegnelse for alle de typer båter som tradisjonelt ble bygd og brukt til fiske i Nordlandene, det som nå heter Nordland, Troms og Finnmark. Båten er et produkt av mange års erfaringer og kunnskap, hvor alle detaljene er nøye gjennomtenkte. Alle deler i båten har egne navn og er en viktig del av det hele.
Det er flere måter å angi en Nordlandsbåts størrelse på.
Her er tre måter: Etter åretall, årepar og rom i båten.
"Agronomen" er en seksring fordi den har seks årer, den er en treroring fordi den kan ros med tre par årer, og den er treoms eller en trerømming fordi den har tre rom – framrommet, midtrommet og hammelrommet. I tillegg har den framskott og bak-/atterskott.
Byggesteder
De mest kjente områdene for bygging av Norlandsbåt er Bindalen, Vefsn, Hemnesberget, Rana og Saltdalen. I tillegg ble det bygget slike båter ulike steder i Nord-Norge.
Bruksområder
I tidligere tider var Norlandsbåten en viktig forutsetning for livberging, kommunikasjon og samkvem. Det var viktigere med livberging enn samkvem med andre. Framdrifta på slike båter var vind eller handmakt. Det var derfor av stor betydning at det var kort vei til fiskeplassene. Derfor bodde folk på for oss, de mest utenkelige steder. I dag ser vi på Nordlandsbåten som en mulighet for rekreasjon og hobby samt et minne om tidligere tider, uten at vi er i stand til å forestille oss hvilket slit og hvilke lidelser det medførte å være helt avhengig av en slik farkost.
Historie
"Agronomen" var kommet til skolen i 1935. Det finns ingen skriftlige kilder som forteller noe om anskaffelsen, hvor båten er bygd eller om den er kjøpt ny. Båten var i utgangspunkt en stasbåt som i hovedsak ble benyttet i forbindelse med kirkehelger og gudstjenester på Bjorelvnes. Når det var nødvendig ble båten brukt i andre forbindelser også.
I 1935 ble båten brukt til å frakte høy fra skolen til folk som var kommet i bunød. I andre halvdel av -40 tallet hadde skoen et forsøksfelt på Bjorelvnes. Når feltet skulle etterses og høstes ble båten benyttet for å komme over sundet. Båten hadde i mange år den samme funksjonen når skolen arrangerte den årlige Kistefjell-turen.
Først på –70 tallet ble båten lagt i fjæra etter bruk. Der lå den å slo mot steinene slik at det ble slått hull i den. Skaden var så omfattende at båten ikke var sjødyktig. Den ble satt i naustet uten at dens videre skjebne var klarlagt. Etter hvert oppsto det lekkasje i nausttaket og nedbøren gikk gjennom taket og havnet i båten. Det førte til at deler i båten begynte å råtne. Skadene økte i omfang og en reparasjon ble mer kostnadskrevende.
I skolens miljø fantes det entusiaster som ønsket å få restaurert båten, men når entusiastene ikke har avgjørende myndighet er det vanskelig å få iverksatt ting.
Først da Anne-Marie D. Bachen kom i skolens sjefsstol begynte ting å skje. Skolen bevilget de nødvvendige midler til reparasjon. I tillegg har Troms Agronomlag bevilget kr 25.000,- til formålet. Båten ble sendt til båtbygger Iver Ryvoll på Sør-Senja. Her ble det satt inn ny kjøl og atterlott, skiftet fire botnband, flere båtbord, satt i ny søm og laget nye plikter og årer. Gunnar Eldjarn har laget riggen som omfatter mast, seil, vant, stag, røstjern og styre.
Etter ca to år hos båtbygger, kom båten tilbake til skolen i februar 1999. Før båten igjen kunne settes på havet, måtte den smøres, skrapes, males og klargjøres. Det er personer på skolen som har stått for dette arbeidet. Drivkraften har vært entusiasme og et inderlig ønske om å se og oppleve båten i bruk.
Båt, årer og rigg er smurt med en blanding av tjære, terpentin og rå linolje. Det har gått med 18 liter av denne blandingen samt en del maling. Arbeidet som er utført består på dugnad består av ca. 100 timeverk. Dessuten er det brukt kr 75.000,- i rene penger.
Arbeidet har vært et veldig lærerikt. Etter hvert som arbeidet har skredet fram, har det stadig dukket opp spørsmål vi ikke visste svaret på. Da har det vært nyttig å kunne bla i bøker eller ta kontakt med personer som hadde de nødvendige svar.
Den harde kjerne i dugnadsarbeidet har vært:
Kjetil Ronesen, Håvard Lia, Roald Pedersen, Jonny Antonsen og Brynjulf Edvardsen.
Andre som har tatt del i arbeidet er:
Roar Jørgensen, Tone Bøyum, Juni Bøyum. Per Roterud og Svein Arne Laxaa.
Svein Arne Laxaa og elever i naturbruksklassene har skaffet til veie og lagt ned lunner.
Båten er nå blitt den stasbåten den engang var. Vi som har stått for arbeidet, ønsker at båten skal bli brukt, men på en slik måte at den blir tatt vare på og kan være til glede både for elever og andre til "evig tid".
Gibostad, den 27.05.99
Brynjulf Edvardsen